Jorden rundt

Naa sitter vi i stua til Gretel og Nestor. Om noen timer starter vi reisen vaar hjem til Norge. Derfor tenkte vi aa fortelle om oppholdet vaart i Argentina for vi dro. Det hele startet med at vi kom til flyplassen 4.00 om natta. Ute var det bare 4 grader. Heldigvis var Nestor og Gretel der og hentet oss (de er fantastiske). Vi dro og overnattet i leiligheten til fetteren til Gretel som var paa ferie i Mexico. Her bodde vi tre dager. Nestor og Gretel tok oss med rundt i Buenos Aires. Vi var paa sykehuset (igjen), deretter hjemmebanen til Boca Juniors og fikk omvisning, for vi dro til Caminito i Boca-nabolaget og saa de spesielle husene i saa mange forskjellige farger, og tangooppvisninger i gatene. Noen av de forste inntrykkene av Buenos Aires var hvor enorm byen er, og at trafikken er sinnsyk. Men jo mer tid vi tilbragte i byen, desto mer forelsket vi oss i den etter hvert som vi var der under oppholdet vaart i Argentina. Ellers disse dagene spiste vi Argentinske spesialiteter som Empanadas(ligner calzone), dulce de leche (slags flytende karamellgreie), og saa dro vi paa biff-buffet som er et must her nede. Vi ble ogsaa med Gretel og Nestor paa middagsbesok og i en av de mange adventkirkene.

Lordags kveld tok vi et midlertidig farvel med Nestor og Gretel, og satte oss paa bussen til Iguassu paa grensen til Brasil. Det er en 18-timers busstur, noe som hores grusomt ut, men det er ikke saa ille ettersom bussene her er noe helt annet enn hva det har vaert tidligere. Vi dro om natten, og setene er digre, og man kan legge ryggen langt bak (noen 180 grader), ogsaa har man fotstotter. I tillegg er det grei matservering og film paa tvene. De enorme avstandene og mangelen paa tog i landet krever saa gode busser. Saa naar vi vaaknet nest dag var vi fremme i Puerto Iguassu. Her var det varmere, knallrod jord, og masse jungel. Morgenen etter tok vi turen til Iguassu-fallene. Det er ikke bare en foss, men utrolig mange over et relativt stort omraade. Vi tok forst det lille toget i parken ut til Garganta del Diablo (djevelens gap) som er det storste fossefallet. Det er 80 meter hoyt, og synet av en helt enorm mengde vann fallende var utrolig. Forovrig gaar grensen mellom Brasil og Argentina akkurat ved fossen og man kan se den fra begge sider, men Argentinsk side er klart best. Utover dagen gikk vi omkring og saa de mange fallene fra forskjellige steder. Til slutt tok vi ogsaa en kort baattur paa elven under fossene og kjorte inn i den neste storste, og ble sokkvaate. Gjennom dagen dukket det ogsaa opp utallige nesebjorner fra jungelen, og vi motte paa en liten, eller rettere sagt diger, edderkopp(tarantell?) paa vei ut av parken. Dagen etter dro vi til den brasilianske byen Foz do Iguazu hvor vi ble en natt, og tok en kjapp tur til Paraguay fordi vi horte det var saa billig grensehandel. Men det var rett og slett bare et digert kaos med mange boder, daarlige butikker og i ettertid har vi blitt fortalt at det er ganske farlig der ogsaa.

Etter vaart opphld i nord tok vi nok en nattbuss sorover til byen Corrientes hvor Gretel og Nestor hadde arrangert at noen venner av dem motte oss, og hjalp oss videre til Esquina hvor vi skulle dra paa elvefiske. I den lille byen Esquina dro vi til turistkontoret, hvor ingen snakket engelsk. I stedet fikk vi hjelp av en mann som kjorte oss til forskjellige fiskeguider som kunne ta oss med ut i baat dagen etter. Tidlig neste morgen ble vi hentet av vaar private guide for dagen, som i likhet med folk flest i Argentina, ikke snakket spansk. Overraksende, klarte vi med den spansken vi har laert saa langt aa kommunisere rimelig bra. Det var en nydelig dag for fiske og totalt fikk vi syv fisk. Fire bogaer, og Oskar tok en piraya og to naere slektninger av pirayaen, men storre. I tillegg fikk Oskar en fem-kilos dorado, men guiden mistet den i elva da vi skulle ta den opp i baaten. I lopet av den lange fiskedagen stoppet vi paa et fint sted hvor guiden dekket bord og serverte en god lunsj. Utpaa kvelden pratet med noen av de ansatte der vi bodde, og hadde en lang og knotete samtale paa spansk med en av dem. Samme kveld tok vi nattbussen tilbake til Buenos Aires.

Paa forhaand hadde vi funnet et hostel aa dra til, men i og med at det er hundrevis av dem i byen, visste ikke taxisjaaforen om det, saa han tok oss med til et annet. Og det er vi veldig glade for. Hostelet var utrolig sentralt, hadde flotte rom, lite (og voksne) folk, gratis internett og veldig bra ansatte. Saa her bodde vi alle nettene i Buenos Aires resten av turen. Denne dagen var det 17. mai, og det feiret vi med en biff til Oskar og iskrem paa en av de tusenvis av isbarene i byen. Samme kveld skaffet vi oss billetter til Boca-kampen og fikk en knallopplevelse(selv om det luktet sinnsykt urin i trappene paa stadion). Det var en utrolig bra stemning, og Boca vant 2-1 paa overtid.

Neste dag hoppet vi paa nok en nattbuss til Puerto Madryn, omkring 20 timer syd for hovedstaden. Det er en noksaa liten havneby i en veldig ode region, men i havet og paa Peninsula Valdes like ved er det et veldig rikt dyreliv som trekker mange turister. Men ikke paa denne tiden av aaret, vi kom utenfor sesongen - og det var paa mange maater ogsaa litt fint. Her fant vi et koselig lite hostel drevet av en familie, og slappet av noen dager, gikk langs havnen og spiste litt is, selv om det bare var mellom 4 og 8 grader - veldig kaldt for oss som bare hadde pakket sommerklaer. Fra stranden i sentrum oynet vi saa vidt noen hvaler lengre ute. Senere derimot, booket vi en heldagstur hvor vi forst dro til en strand hvor vi kunne gaa langs vannkanten og se hvalene hoppe opp fra vannet bare 40-50 meter unna. Det var sinnsykt aa se de enorme dyrene leke saa naerme, uten aa dra ut i baat engang. Videre saa vi lamaer langs veien, elefantseler (som bare kan sees akkurat her paa Peninsula Valdes og Antarktis i hele verden), noen brolende sjolover og til og med en nysgjerrig, liten armadillo. Det var en flott tur, selv om det ble mange timer i bil.

Herfra dro vi nok en gang tilbake til Buenos Aires, og til det samme hostelet. Naa ble det mye shopping og masser av god mat og is. Vi fant blant annet en glimrende isbar, skikkelig eksklusiv med en palmehage til aa nyte isen i. Ikke minst var isen ufattelig god, og prisene paa is her nede er veldig behagelige. Oskar fikk ogsaa operert taaen sin, og fikk dermed streng beskjed om ikke aa gaa. Derfor maatte han bruke rullestol baade paa shopping og under vaart besok til Tierra Santa. Tierra Santa er verdens eneste temapark som tar for seg Jesu liv. De har laget et lite jerusalem der du kan rusle (eller i Oskars tilfelle rulle) rundt i gatene. Her kunne man ogsaa se korte forestillinger av mekaniske dukker under skiftende lyssetting med bibeltekster lest opp paa spansk. Rett for vi dro derfra fikk vi ogsaa med oss oppstandelsen - en 18m hoy jesus statue som kom opp av en luke. Dagen etter dro vi ut til sor-amerikas storste kjopesenter og shoppet hele dagen. Aldri har vi sett saa mange folk paa et senter. Du matte gaa i ko.

Siste kvelden vaar i Buenos Aires tilbragte vi paa byens eldste cafe - Tortoni. Her satt vi i en stemningsfull kjeller, fikk servert pizza og saa et forrykende tangoshow. Det var virklig en opplevlse. Musikerne (var selvfolgelig live-musikk) var utrolig dyktig og vi fikk ogsaa smake paa noe folklore. Det maa ogsaa nevnes at vi spiste en fantastik god dessert - jordbaer i krem.

Neste morgen satte vi oss paa bussen til Balcarce for aa tilbringe de siste dagene vaare sammen med Nestor og Gretel paa Argentinas mest populaere adventistinternatskole. Spennende aa se! Vi dro ogsaa paa et formel1 museum - Juan Manuel Fangio og tok noen runder paa racerbanen like i naerheten. Ellers har de servert oss mye god mat og vi har slappet av.

Naa er reisa vaar over. Og det har virkelig vaert en fantastisk tur! Takk til alle som har lest bloggen vaar. Det har vi satt stor pris paa.
Hilsen oss

ps- til dere som ikke vet hvem Nestor og Gretel er saa jobbet de paa Tyrifjord det siste aaret vi gikk der.

Naa er vi snart ved veis ende i Costa Rica, vaar nest siste destinasjon for vi starter hjemreisa. Vi kom til San Jose etter to slitsomme reisedogn. Forst nattfly til LA, saa en dag paa flyplassen for vi igjen tok nattfly til Costa Rica med mellomlanding i Guatemala. Her ble vi heldigvis hentet paa flyplassen og kjort rett til hostelet. Karianne folte seg veldig daarlig og trott etter turen saa vi ble paa samme hostelet enda en natt. Vi trodde det var jetlag, men naa 10 dager senere viser det seg at Karianne fikk parasitter paa Fiji og etter aa ha vaert hos legen tar hun 15 tabletter om dagen. Nok om det. Til tross for dette har vi hatt et fint opphold saa langt. Det har gaatt litt opp og ned, men vi har faatt gjort mye allikevel. Forst reiste vi til en liten by ved den karibiske kysten kalt Puerto Viejo. Skikkelig laid-back smaasted der Bob Marley ble spilt paa alle gatehjorner og folk spurte om vi ville royke marihuana. Det ville vi ikke, hehe.. Vi leide sykler og syklet blant rastamennene. Forste natta tilbragte vi i hengekoyer. Det var ikke saa verst, men det ble naa ikke det de neste nettene. Stedet hadde en nydelig strand og igjen provde Oskar seg paa surfing. Karianne provde ogsaa, men ga fort opp. Ellers kan det nevnes at naar morket kom kom ogsaa krabbene. Digre krabber (ogsaa disse med oyne paa stilker) som gikk rundt i gatene.

Etter 3 netter her stod vi tidlig opp for aa bli plukket opp for raftetur. Vi kjorte 2 timers tid for vi fikk frokost, deretter var det klart for 4 timers raftetur nedover elva Pacuare. Det gikk til tider heftig for seg og rundt oss var det var fantastiske omgivelser - tjukk regnskog og canyoner med hoye fossefall. Etter 4 timer paa elva var det rett i buss og 3 timers kjoring til La Fortuna som er naermeste by til vulkanen Arenal. En nydelig by og et supert hostel. Her var vi med paa to turer vi seint kommer til aa glemme. Forst dro vi til et lite reservat. Der saa vi den fargerike fuglen med det store nebbet, Tucan paa naert hold, edderkoppape, hvitnakkeape (tror vi det var), to ekorn, en fasanfugl og ikke minst kolibri. Kolibrien var Oskars hoydepunkt. Etterpaa dro vi til et utsiktssted der man kan se lavastrommen fra vulkanen naar det er morkt (ja, den er aktiv!). Til tross for litt skydekke kunne vi se ildrod lava stromme ned langs sidene. Det var et heftig syn. Oskar not hver rullende lavastein. Til slutt paa programmet stod en tur til Baldi hotsprings. Et fantastisk spasted. Der fikk vi super middag og kunne bade i mange forskjellige basseng medtempraturer fra 38-54 c. Det var ogsaa en sklie der som Oskar provde. Han fikk veldig stor fart og praktisk talt surfet bortover vannflata da han kom ned i bassenget. Det hele var en luksurios opplevelse. Neste morgen stod vi tidlig opp (nok en gang) og dro faar aa sjekke ut Costa Ricas velkjente aktivitet - canopy. Dette er ziplines mellom traerne hoyt over bakken i stor fart gjennom jungelen. Paa det meste hadde vi en fart paa 60 km/t, var 130 meter over bakken og kjorte den lengste lina paa 1600 m. Det var fantastisk utsikt der oppe fra, men det var litt skummelt fordi det var lett og faa brent seg paa vaieren. Oskar glapp under den ene turen og fikk et brannsaar, men ikke noe alvorlig. Turen endte med hesteridning tilbake til start. Ikke saa fartsfylt, men artig allikevel. Maa ogsaa nevnes at vi var noe lettet da turen var over grunnet veldig hoylytte og slitsomme amerikanere.

Da eventyret vaart i Arenal var over var det nok en gang buss. Denne gangen 5 t og over til Costa Ricas andre kyst - Stillehavskysten. Vi dro forst til Manuel Antonio, et sted med en flott strand og en liten, men fin nasjonalpark. I den saa vi digre iguaner og firfirsler, en slags stor albinokanin/rotte, en sot vaskebjorn, dovendyr og diverse fugler. Etter noen dager der ble vi foreslaatt aa dra til Uvita, en fint, lite sted uten turister. Men det var mange som bygget hoteller og diverse, fordi det var et begynnende turiststed. Og det var ikke vanskelig aa skjonne hvorfor med en fantastisk strand og fin regnskog. Det var en marin nasjonalpark, og om det er sesongen for det, kan man se delfiner og hvaler der. Stranden der var lang og nydelig, og ved fjaere kom et digert rev frem som lignet en hvalhale. Det kostet egentlig 6 dollar aa komme inn, men vi forhorte oss om en vei rundt... En av dagene bestemte vi oss for aa dra ut paa baattur, hovedsakelig for aa se delfiner. Vi saa ingen delfiner, men Oskar not uansett baatturen, og utsikten inn mot land, litt fisking og noen spennende grotteformasjoner. For Kariannes del gikk mesteparten av turen med til aa kaste opp. Hehe.

Etter oppholdet i Uvita dro vi til Dominical, som var et surfested med noen gigantiske bolger, altfor store for oss og saa store at det ikke var mulig aa bade. Man fikk faktisk ikke lov. Saa det var ikke saa bra der. Etter en natt tok vi en minibuss til San Jose hvor vi skulle reise fra dagen etterpaa. Vi tok inn paa et fint hotell og den luksusen gjorde godt. Deretter bar det ut til flyplassen og en syv timers flytur med stopp i Peru paa vei til Buenos Aires og Argentina. Her skal vi vaere i 22 dager totalt for vi reiser hjem.

BULA!

Vi ankom Fiji sent paa Oskars bursdag og kom oss fort i seng paa det forhaandsbestilte hotellet. Vi hadde avtalt med et reiseselskap aa sette sammen en reise rundt paa Fiji morgenen etterpaa, og de hentet oss paa hotellet. Vi ordnet oss en rimelig grei pakke som inkluderte overnatting, alle maaltider, transport med baat og buss pluss noen aktiviteter for 10 dager for omtrent 3300 NOK. Forst gikk turen til Robinsdon Crusoe Island, en liten oy en time og en kjapp baattur sor for Nadi. Her skulle vi vaere tre netter. Vaeret var ikke saa bra de to forste dagene, med mye regn utover ettermiddagene. Vi bodde i vaar egen bure med straatak, men den var ikke saa veldig bra. I tillegg ble all strommen skrudd av klokken tolv, og uten vifte ble det ganske varmt. Men det var overraskende god mat og mange aktiviteter og ikke minst knallfolk soim jobbet der. Forste kvelden ble vi onsket velkommen med Kava-sermoni, hvor vi drakk nasjonalldrikken Kava. Den lages av rotter av et spesielt tre og ser ut som gjormevann, men smaker helt greit. Den ble servert i kopper av kokosnotter og man blir litt nummen i tunge og munn etter aa drikke den. Hvis man drikker for mye, klarer man ikke bevege seg til slutt. Andre dagen paa oya var vaeret bedre, og vi kunne dra ut til et korallrev og snorkle. Etterpaa laget vi armbaand av kokosnotter under ledelse av Coconut Joe - som var en skikkelig artig og muskulos kar. Armbaandene ble ikke verst i det hele tatt. Senere spilte Oskar litt volleyball sammen med mange av arbeiderne pa oya. Det burde nevnes at Oskars lag vant overlegent. Her traff vi ogsaa noen av dfe forste nordmennene paa hele turen, pluss et finsk par vi ble noksaa godt kjent med. Dagen etter arrangerte Coconut Joe idrettsdag med to konkurrerende lag. Det var blant annet spydkast, kajakkpadling, kokosnottleting og mer... Selv om begge vi vant vaare dueller endte det med tap for laget. Men alle fikk kokosnotter i premie uansett. Utpaa kvelden holdt folkene der et skikkelig sydhavsshow med dans og et skikkelig heftig ildshow. Etter nok en klam natt i buren vaar stod vi opp grytidlig for aa rekke en baat opp til Yasawa-oyene.

Vaart forste stopp i Yasawa-gruppen var oyen Kuata. Der var det fantastiosk. Stranden, korallene, det krystallklare vannet og steinformasjonene var nydelig. Resorten vi bodde paa var backpackerstandard, men vi fikk vaart eget lite hus med egen dusj og bad. Saa det var ganske bra. Her fikk vi servert mye fijiansk mat som Oskar likte svaert godt. Her var den beste snorklingen paa turen med maaange fisk. Vi ble ogsaa med paa en tur ut til et korallrev lenger ut paa havet og snorklet med revhaier der. Det var veldig artig. De svomte noksaa dypt, men de var ikke saa sjenerte naar man dykket ned til dem, og Oskar var heldig og fikk svomme helt inntil en et godt stykke. Vi gikk ogsaa opp til toppen av oya hvor man fikk fantastisk flott utsikt over oyene og solnedgangen. Karianne ble ogsaa veldig glad i en liten jente, Mary, som bodde paa oya. Hun ville gjerne leie hender og laerte seg aa telle til tre paa norsk. Ellers gikk mye av tiden der til aa slappe av i hengekoyene og nyta sola.

Etter to netter der, hoppet vi paa baaten som gikk nordover i oygruppen til Waya-oya og til Octopus Resort. Stranden der er visst kaaret til en av verdens ti fineste, og det var rett og slett herlig der. Det var skikkelig standard paa stedet og maten var ekslusiv og kjempegod. Til lunsj fikk man velge en rett av menyen, den ene middagen var det fijiansk mat og siste kvelden fikk vi servert indisk. Karianne var ikke saa glad i det, og den ene kvelden fikk Oskar lurt i Karianne litt blekksprut. Det ble hun ikke saa glad for. Vi skulle egentlig bo paa dorm her, men det var skjedd noe feil slik at forste kvelden maatte vi bo i en liten ekstrahytte og andre kvelden fikk vi vaar egen flotte bungalow. Saa det var til vaar fordel. Den ene kvelden ble det arrangert krabberace, og vi meldte paa en krabbe Oskar fant i sanden. Den fikk startnummer tre og var den storste av krabbene som deltok. I begynnelsen virket taktikken med den store krabben bra og vi var blant de fem forste (av 62 paameldte) i baade kvart- og semifinalen. I finalen ble vaart seiershaap dessverre trykket ned i sanden under starten og hadde ingen sjanse til aa vinne. Neste dag dro Karianne paa tur til en landsby paa andree siden av oyen og besokte en skole med mange glade skolebarn. Hun var godt fornoyd med den. Ellers gikk turen her mye til bading og avslapping ved bassengkanten og paa stranden, pluss en del scrabble-spilling. Vaare tre dager her var knallbra.

Siste natten paa Fiji tilbrakte vi paa Bounty Island som laa ikke langt fra fastlandet. Det var ikke saa bra som vi hadde forventet oss, men det var en liten og grei oy. Vi ville tya en tur med en liten tomannskatamaran, men de ansatte mente forst det var for lite vind, deretter for mye vind. Vi var ikke enige. Men vi tok oss en liten kajakktur rundt oya hvor det faktisk ble spilt inn en reality-serie kalt Celebrity Love Island. Paa ettermiddagen siste dag dro vi inn til flyplassen igjen og en lang reise til Costa Rica hvor vi naa befinner oss.

Alt i alt var Fiji noe av det beste paa turen saa langt, men tiden gikk altfor fort og for forste gang paa turen skulle vi onske vi hadde hatt litt lengre tid paa et sted.

Da vi forst floy innover mot Auckland fikk Oskar en veldig folelse av aa komme til Stavanger. Vi skjonte fort at New Zealand maatte bli bra. Vi begynte med to dager i Auckland og tittet langs havnen i "City of sails". Paa forhaand hadde vi bestilt en knallbra camper til en knallpris, og det var deilig aa kjore og bo i "Buncy" som var hennes navn. Forste dag i bilen kjorte vi nordover mot Bay of Islands med en liten omvei for aa se Waipoua Forest som var en utrolig spesiell skog med noen gigantiske traer. I Bay of Islands gjorde vi ikke saa mye, slappet av, laget taco paa gasskomfyren og saa fin natur. Dagen etter satte vi kursen mot Tauranga 6-7 timer sorover igjen hvor vi skulle paa delfin-safari neste morgen. Det ble dessverre ikke noe svomming med delfiner da vi ikke saa en eneste en i lopet av den fem timer lange baatturen. Til gjengjeld fikk vi pingviner, sel og til og med en diger hai helt tett opp til baaten. Pluss at det var svaere bolger og Oskar koste seg helt fremme i baugen (Karianne ble sjosyk). Vi satser paa aa svomme med delfiner senere paa reisen en gang.

Dagen etter kjorte vi noen timer sorover igjen til Maori-kultur og vulkansk aktivitet i Rotorua. Overalt var det boblende gjorme eller varme kilder. Dette gjorde ogsaa at det var en forferdelig stank i hele byen, som ogsaa satte seg i klaerne. Vi kjopte billett til "Hell's Gate" hvor vi saa saakalte mud pools, gjormevulkaner, og mange dype kilder med hoye temperaturer. Inkludert i prisen var ogsaa et 20 minutters gjormebad og et bad i kildevann. Til sist fikk vi ogsaa lage vaare egne suvenirer fra NZ ved aa skjaere ut Maori-tegn i tre. Karianne valgte seg en Kiwi som motiv (fuglen, ikke frukten). Oskar kjorte paa med en mye toffere hammerhai. Morgenen etter besokte vi en moderne Maori-landsby med 67 innbyggere og fikk hore hvordan de utnyttet de varme kildene til matlaging, oppvarming og bading. Det var ganske spennende. Etter det maatte vi skynde oss til Taupo en time sor for Rotorua hvor vi hadde reservert fallskjermhopp!

Noe ekstremsport er obligatorisk naar man besoker adrenalinlandet New Zealand. Det var mye aa velge mellom, men valget falt paa skydiving i Taupo. Der gjores det 30 000 tandemhopp hvert aar og det er ganske billig i forhold til andre steder i verden. Vi skulle hoppe med "Freefall" og fikk et 12000-fots hopp med folge av kameramann som tok bilder og filmet til omtrent 1500 kroner. Noe som er en veldig bra pris. Vi skrev under paa at vi var innebefattet med at fallskjermhopping er en ekstremsport og fikk paa oss drakter og motte dem vi skulle hoppe med. Oskar som hadde gruet og gledet seg om hverandre var plutselig ikke saa nervos for hoppet naar han fikk paa seg utsyret og satte seg i flyet. Mens for Karianne var det mer motsatt. Vi satt alle i et trangt, lite fly og paa 12 000 fot aapnet luken seg. Kameramannen klatret paa utsiden og det var heftig aa sitte paa kanten av et fly 4000 meter over bakken, og gjore seg klar til aa hoppe ut. Forst Oskar, saa Karianne. Hoppet kan beskrives godt med to ord: raatt og deilig. 45 sekunder fritt fall for fallskjermen (heldigvis) loste seg ut. Det var utrolig artig. Etter hoppet fikk vi med oss DVD og bilder, og fant et fint sted ved innsjoen og laget oss ostebrod paa gassen. Vi overnattet paa en fin plass med en deilig, men litt kald elv aa bade i.

Etter en siste natt i Auckland hoppet vi paa flyet til sol og sjo paa Fiji...

Ifolge flere skulle Melbourne vaere en kjempeby. Vi synes naa ikke helt det, men vi fikk med oss en australsk fotballkamp paa en kjempestadion - liknende rugby. 36000 ivrige tilskuere! Det var en opplevelse og kampen var veldig spennende! Til og med Karianne var helt forknytt etter kampen etter aa ha sittet anspent hele tida. Det var St.Kilda mot Sydney. St.Kilda vant dessverre. Forst holdt vi med St. Kilda, men etter hvert skjonte vi at Sydney trengte vaar stotte mest. Ellers kan det nevnes at Karianne klippet haaret til stor skuffelse. Billig haarklipp - ja, men intet resultat aa skryte av. Faar aa faa med oss den beromte Great Ocean Road ruta meldte vi oss paa nok en gruppetur der ogsaa nasjonalparken "The Gramphians" var inkludert. Det ble MYE kjoring og lite opplevser (veldig korte stopp) i forhold, men gruppa var trivelig og utsikten over de "12 apostlene" (Det viste seg at det bare var 9 av dem, men det laater jo lit bedre med tolv...) var jo ikke til aa kimse av. Vi fikk ogsaa sett mange koalabjorner i eukalyptustraerne.

Dagen etter var vi i nasjonalparken Grampians. Dessverre var det saa mye taake at det var lite utsikt, men Karianne likte stemningen allikevel. Paa vei tilbake til Melbourne stoppet vi innom en vingaard og fikk se i vinkjelleren, og de som ville kunne smake etterpaa. Deretter bar det ombord paa nok en nattbuss. Denne gangen til Sydney. En lang tur pa nesten 15 t der Karianne hadde problemer med aa holde mageinnholdet nede. Oskar skjonte med en gang bussen naermet seg byen at dette var en by han kom til aa like. Og ganske riktig. Sydney var en nydelig by! Etter aa ha funnet overnatting saa vi oss rundt og senere paa kvelden ble vi med paa et kveldscruise i havna. Det var solnedgangstid og fikk vi se det beromte operahuset og harbour bridge. Det var et fint syn!

Neste dag tilbringte vi i Hyde Park i sola med jordbaer og rundstykker og litt kasting med amerikansk fotball (Oskars lille). Bondi Beach var vi hele fredagen. Det var ganske kjolig. Mye vind og en del skyer, men Oskar satset allikevel paa aa leie et surfebrett for aa forbedre stilen. Det gikk ikke like bra som forrige gang, fordi bolgene paa denne strand var litt vanskeligere aa surfe. Men det var digg likevel. Lordagen var vaar siste dag, men for vi forlot Australia maatte vi jo ha med oss et Hillsong besok. Det var en positiv opplevelse selv om Karianne synes allsangen var noe skuffende (faa og ukjente). Deretter var neste overnatting paa flyplassen. Neste New Zealand!